Sist uke var jeg på Jæren og hadde møter på Frøyland forsamlingshus og Orre bedehus. På Orre var jeg også i fjor høst. Da holdt de på med å pusse opp bedehuset, og nå var det ferdig. Det har blitt et flott bedehus. Her er også nye generasjoner med på å de å legge til rette for forkynnelse av Guds Ord.
På søndagen var det formiddagsmøte, og da talte jeg ut fra teksten i Johannes 6,60-71. Teksten begynner med reaksjonen til mange av disiplene som hadde hørt Jesus tale om seg selv som livets brød. Han kom fra himmelen for å gi sitt kjød for verdens liv, for at vi ved troen på ham skal ha evig liv. For uten Jesus har vi ikke liv i oss. Denne talen vakte reaksjoner blant mange av disiplene som førte til at de gikk bort fra Jesus. De hadde ikke fått se Sønnen, selv om de hadde fulgt Jesus en stund.
Dette viser at vi er avhengige av at Faderen drar oss til Jesus. At Ånden får kalle oss ved evangeliet. For av egen kraft kan vi ikke tro på Jesus eller komme til ham. Kjødet gagner ikke noe. Men Ånden gjør levende, ved livets Ord som er evangeliet! Det er dette Ord Faderen drar oss til Sønnen ved og den som kommer til Sønnen vil han slett ikke støte ut.
Etter at mange av disiplene hadde forlatt Jesus, sto han igjen med de tolv. Han sier da til de tolv: Vil også dere gå bort? Simon Peter svarer da: Herre hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige! De kunne ikke forlate ham som hadde gitt dem livet. I Salme 73,23-25 står det et lignende vitnesbyrd av Asaf: «Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd og deretter tar du meg opp i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg begjærer jeg ikke noe på jorden»
I dag går Jesu spørsmål fra hans ord til deg: «Vil også du gå bort?» Hva svarer du?
Du har kanskje erfart at mennesker «som var med» etter en stund forsvant fra de troendes forsamling? De gikk ikke langer omkring der Jesu ord ble forkynnt. Noen gikk bort i ungdomstiden, andre i voksen alder. Ordet ble dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen hadde smeltet sammen med deres hjerte. De fikk aldri se Sønnen. Men hva så med deg?
Kan du si det samme som Peter. Du kan ikke være foruten Jesus. Du må til ham, for han har det evige livs Ord. Han er Guds Hellige. Da kan du vite at du har evig liv. For den som har Sønnen har livet. Faderen har dradd deg til Sønnen og ingen kan rive deg ut av hans hånd. Jeg skal reise ham opp på den siste dag, sier Jesus. Har du Jesus, så har du alt!
Denne historien lærer oss også noe viktig når det gjelder vårt kall med å skape møteplasser mellom Guds Ord og mennesker. Det er dette Ordet som er ånd og er liv. Derfor må det forkynnes. Det er ved dette Ord Faderen drar og kaller.
Når mennesker i dag, som på Jesu tid tar anstøt av disse Ord, kan fristelsen være stor for å tilpasse budskapet. Men Jesus gjorde ikke det. Han bekreftet bare det han hadde sagt. Ikke fordi han var likegyldig, for ingen har slik omsorg for sjelene som Herren selv. Og nettop derfor forkynte han det evige livs Ord, selv om mange forlot ham.
Det kunne se smått ut med de tolv som sto igjen. Jesus hadde hatt mange «tilhengere» før. Han hadde vært populær. De ville gjøre han til konge. Etter menneskelig tankegang var ikke dette veldig lurt. Men Jesus vet hva ham gjør. Det var kanskje få igjen, men disse hadde fått se Sønnen, hvem han var som Guds Hellige. Og gjennom disse få, skulle evangeliet om ham senere bringes ut til hele verden…
Torstein Landås