Vinterstid fryser ofte vann til is. Men vi springer ikke ut på isen med en gang. Vi må sikre oss at det er trygt over alt. Det handler ikke bare om meg. Går jeg utpå, vil jeg signalisere til andre at det er trygt. Er det da et råk, et sted isen er utrygg, kan det gå liv med. Hver vinter dør det noen fordi de gikk gjennom isen. Vet vi om utrygge vann, varsler vi med tydelige skilt: «Isen er utrygg! Gå ikke på isen!»
Jeg hadde nylig et seminar for organisasjonen Hvite Bånd, et avholdsforbund for kvinner. Temaet jeg fikk, var: «Totalavhold er god diakoni». Nesten ingen taler for totalavhold lenger, derfor gledde jeg meg stort over å se engasjementet deres for saken.
Den kjente forfatteren, Jack London, har skrevet en bok om eget forhold til alkohol. Boka heter på norsk: «Kong Alkohol» (Orginaltittel: John Barleycorn). Kong Alkohol beskrives som en mektig og ond fyrste, som lar oss leke med den i starten. Men ganske snart begynner den å leke med deg. Den minner om tyven som er kommet for å stjele, myrde og ødelegge.
Vi vet alle at alkohol er vanedannende. Det går ikke mer enn 2-3 uker med daglig bruk, før kroppen er fysisk avhengig, sier litteraturen. Likevel tar det ofte flere år før Kong Alkohol har så stor makt at du erkjenner at du ikke kan leve uten. Dette varierer voldsomt fra person til person. Livet er da fullstendig kontrollert av denne onde konge, og den driver deg inn i skam, fattigdom, løgner, ødelagte relasjoner og manglende arbeidsevne. Tanken klarer ikke å tenke på stort annet enn når en kan nyte neste drink. Da handler det ikke lenger om å bli full, men om å kunne makte livet. Dosen må også stadig økes. Folkehelseinstituttet anslår at dette gjelder 200 000 – 250 000 nordmenn.
Men lenge før en er blitt en dranker, har denne giften gjort stor skade. Den hindrer oksygenet til alle kroppens organer. Alt går senere, og over tid blir også alt ødelagt. Selv et relativt lavt forbruk, kan forkorte livet betydelig, ifølge forskning.
Verst er det at forstanden svekkes. En mister dømmekraft og synden følger i dens spor. Vold, ulykker, voldtekter, hor og skammelig snakk. Det er ikke for ingenting Paulus maner oss til å være edru!
Bli ikke drukne av vin, men bli fylt av Ånden! Sier Paulus. Å bli fylt av Ånden har akkurat den motsatte effekt som å bli drukken. En går stødig, i stedet for å sjangle. En blir klartenkt, i stedet for uforstandig. En blir klarsynt, i stedet for omtåket, en får en sann glede i stedet for en manipulert glede.
Alkoholmisbruk er den store elefanten i rommet. Det finnes knapt noe annet som ødelegger samfunnet som alkohol. Men ingen politiker snakker om det. Heller ikke tas det fram på kristne talerstoler. Bare Gud vet hvor mange kristne som er fanget under Kong Alkohols makt!
Jack London forbannet Kong Alkohol. Han endte selv opp som dranker, og skriver:
«Kong Alkohol vil ikke la drømmeren drømme, ikke la den levende leve. Han ødelegger fødsel og død og oppløser selve tilværelsens paradoks i tåke inntil hans ofre skriker: «Vårt liv er bare et bedrag, døden en uendelig avgrunn».
Han konkluderer slik: «Jeg skulle ha ønsket at mine forfedre hadde lyst kong Alkohol i bann før min tid. Jeg beklager at kong Alkohol blomstrer overalt i det samfunnsystemet jeg er født i, for ellers ville jeg ikke ha lært ham å kjenne. Og jeg har kjent ham lenge og grundig». Boka skrev han tre år før han døde av en overdose morfin.
Årsaken til at Kong Alkohol får så stor makt, er tilgjengelighet, mener han. Den finnes overalt. Den serveres på hvert gatehjørne. Uten den, intet kameratskap. Det var ved å drikke en viste mandighet.
Jack London levde på slutten av 1800-tallet. På den tiden våknet det norske folk opp for alkoholens skadevirkninger. Det ble dannet avholdslag både av kristne og av ikke-kristne. De forstod at skal landet bygges, og skal vi komme ut av fattigdom, må vi si et klart nei til alkohol. Fortsatt preger dette Norge i forhold til andre land i Europa. Det vises også på alkoholforbruket som fortsatt er en del lavere enn andre europeiske land, selv om det er stigende også i Norge.
Da min hjemby Haugesund, ble stiftet i 1854, vedtok de samstemmig i kommunestyret: «Aldri skal det noensinne skjenkes alkohol i denne by». De holdt stand helt til 1960. I dag er Haugesund den store festbyen. Politiet har nok å gjøre, og sykehusene likeså.
Og det er akkurat dette punktet vi som kristne skal lytte til Jack London. Vi må begrense tilgjengeligheten. Vi skal sørge for rom der denne fristelsen ikke finnes. Når kristne samles, så skal det ikke finnes alkohol. De kristne heimene skal være alkoholfrie. Når den kristne ungdomsklubben er over, går ikke ungdommen på byen for å drikke. Når kristne samles til festligheter, så er det alkoholfritt. Da hjelper vi oss selv, og vi hjelper andre så de ikke fanges av Kong Alkohols fryktelige fangarmer.
Bibelen forbyr ikke alkohol i alle former. Ingen mat eller drikke er synd i seg selv. Men alkohol er som et vann med tynn is og har så mange farlige råk at vi ikke må ta noen sjanser. «Gå ikke på isen!». Kanskje detter ikke du gjennom, men det gikk ikke like godt med den som fulgte i dine spor.
Noen vil bevise sitt «evangeliske» ståsted, og forakter alle slike bud som ikke direkte kan begrunnes i Bibelen. Men kristne skal ikke bare vurdere om noe er rett og galt. Vi skal også vurdere: «Gagner det? Er det min neste til gagn?»
Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger. Ingen må søke sitt eget, men heller det som er til gagn for nesten. 1. Kor 10,23
Ole Andreas Meling