Det er søndagskveld i september. Felipe og jeg har så vidt tråkket over dørstokken i pinsemenigheten i Durango idet en eldre mann kommer mot oss, tar seg til hodet og sier høyt:
– Oi, her kommer ulven!
Mannen heter Ken Barret og har vært misjonær i Spania i over 30 år. Han tilhører et annet kirkesamfunn, men er på besøk denne helgen for å undervise om evangelisering. Ken gir sin gamle venn Felipe Lobo en god klem. Etternavnet til bibellæreren vår betyr «ulv» på spansk, på samme måte som «Bjørn» er et vanlig fornavn på norsk.
– Dette er den eneste ulven jeg slipper inn i saueflokken! sier Ken med glimt i øyet, vendt mot resten av forsamlingen.
Det er ganske nøyaktig et år siden Sarepta var her første gang. Felipe kjente en av de eldste i menigheten fra tiden da de begge satt i Det evangeliske rådet i Baskerland. Etter gudstjenesten den gang spurte pastoren om vi kunne tenke oss å tale neste gang vi kom. Vi takket ja, og nå er vi altså tilbake.
Durango ligger en halvtimes kjøring fra Nord-Spanias «hovedstad» Bilbao. Menigheten har røttene sine i en gruppe unge som på slutten av 1970-tallet samlet seg til husmøter under ledelse av den finske pinsemisjonæren Juho Waris. Med religionsfrihetsloven av 1980 fikk evangeliske kirker endelig fulle rettigheter, og i mars 1981 holdt menigheten sin første gudstjeneste i eget lokale.
Jeg har tenkt på det flere ganger i årene vi har reist til små og store steder i Nord-Spania: Det er over ti år siden Felipe var pastor her oppe, men gjerningen hans har satt spor langt utover menighetene han hadde ansvaret for. Han har tidligere fortalt i Sareptanytt hvordan han ikke ville endre synet sitt på Bibelen som Guds ord. Han tapte på et vis kampen – han måtte forlate både pastorstillingen og kirkesamfunnet, og mistet levebrødet. Likevel vant han respekt for sin trofasthet mot Ordet i store deler av de evangeliske forsamlingene i nord.
Det er en lydhør flokk som tar imot budskapet når Felipe forkynner fra Salme 2 og Salme 146. Begge salmene viser hvor begrenset og forgjengelig det menneskelige er sammenlignet med Guds absolutte suverenitet. I prekenen trekker han linjene til Peter og Johannes, som blir stilt til veggs av Det høye råd i Apostlenes gjerninger 4. Etterpå går de tilbake til «sine egne», og sammen ber de med ord fra nettopp Salme 2. De ber ikke om beskyttelse, men om frimodighet.
Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet.
Apg 4,29
Etter prekenen ber pastoren meg fortelle om Misjon Sarepta. I løpet av de fem minuttene jeg har til rådighet, får jeg sagt noe om hvem vi er og hvor vi kommer fra, og presentert bibelkursene våre. Det er 78 mil fra Durango til Centro Sarepta, men bibelkurset på nett er i alle fall lett å henge seg på.
Når gudstjenesten er over, blir det flere gode samtaler. Ikke minst med en gruppe unge som går fast på søndagsmøtene, i tillegg til egne samlinger fredag kveld. En av dem, i begynnelsen av 20-årene, forteller at han begynte å lese i Bibelen for noen måneder siden, etter at en klassekamerat på videregående inviterte ham med på møte.
– Jeg har hatt mange spørsmål, og her har jeg fått stille dem. I den katolske kirken opplevde jeg at svarene var gitt på forhånd. Han legger til at han ikke vokste opp i en religiøs familie, men ble konfirmert i den katolske kirke, slik mange spanske ungdommer blir.
Ken Barret, som har mange års erfaring som gateevangelist i Madrid, er tydelig oppmuntret over at det finnes en misjon som har blikk for de små stedene i Spania.
– Ta vare på oppdraget dere har fått! sier han.
Idet vi skal til å gå, kommer to eldre kvinner bort til meg. Det er første gang de hører om Sarepta. Begge er fra Quillacollo utenfor Cochabamba i Bolivia og innvandret til Spania for mange år siden. Den ene bærer den tradisjonelle folkedrakten fra Andesfjellene.
– Takk for at dere vil gå til dem som har kommet bort fra flokken. Det er et viktig oppdrag. Måtte Gud velsigne dere! sier de, før de forsvinner ut i septemberkvelden.
Og velsignet kjenner vi oss begge to når vi vandrer tilbake til bilen, oppmuntret etter møtet med denne «saueflokken» her i Nord-Spania.