I går kveld var det igjen møte i Øverbygda bedehus ved Biri. I og med at det skulle gjøres i stand til konfirmasjonsfest der så brukte vi lillesalen denne kvelden. Det gikk fint det også.
Det var en god stund siden jeg hadde vært her sist og det var fint å treffe vennene igjen. Da møtet var ferdig, ble Sarepta ønsket veldig hjertelig tilbake.
Stedene Sarepta besøker begynner å bli mange. Mange ønsker at vi skal komme oftere. Dette er en nød for oss. Be Høstens Herre drive arbeidere ut og at Han også må reise opp bærere av arbeidet.
Når jeg ser rundt om i landet er jeg ikke i tvil; Der de klarer å ha ett regelmessig møte i uka på fast dag + en og annen møteserie…..der blir folk mere sultne på Guds Ord og nye legges til i flokken. Men dette skjer bare der det virkelig forkynnes Guds Ord….ved at man legger vekt på læren, profetisk forkynnelse inn i tiden med vekketonen, formaning og evangeliets trøst. Barnelagsarbeid på bedehusene eller i hjemmene er også avgjørende.
Samtidig er det slik at når vi kommer til et sted der det sjelden er møte…..så opplever vi ofte det under at noen får smaken etter å høre mer. Dette tror jeg henger sammen med de som trofast har bedt for bygda og dette møtet …..kanskje i flere måneder. Hjertelig takk til dere som ber for alle bygdene og alle møtene vi har rundt om i hele Norden!!
Før møtet i Biri ble det litt hektisk for meg. Da jeg kjørte nedover til Kammerfoss bedehus her om dagen…… ble det så vondt å trykke på gasspedalen og bremsen. Ja, jeg hadde hatt litt vondt i høyrebenet noen dager. Men før møtet på Kammerfoss tok jeg av sokkene og tok bilde av føttene….da var høyrefoten nesten dobbel av venstre. Men min blodpropphistorikk pluss betennelser i kroppen……ble det legevakt i Kragerø sent på kvelden.
På legevakta fikk jeg en samtale om hva som jeg holdt på med. Legen visste ikke hva en forkynner var, men sykepleier visste det. Hun ble overrasket da hun fikk høre at det enda var møter på Kammerfoss bedehus. Hun trodde det var slutt….men hun så bedehuset fra hovedveien hver dag hun kjørte forbi sa hun.
Det var ikke blodpropp….men en kraftig betennelse. Fikk tabletter og skulle ha høy dose første døgn. I Bø fikk jeg dagen etterpå vært innom apoteket før formiddagstreffet der. Det ser ut til at tablettene virker for det er bedre å gasse nå……oppover Gudbrandsdalen ……..hevelsen er på vei tilbake…selv om det enda er litt vondt å gå.
Takk til alle dere som har vært med i bønn på denne rundturen!