Sandnes bedehus, Risør.
Fredag 21.august fikk vi lov å besøke venner på Sandnes bedehus igjen. En trofast liten flokk som ønsker å samles om Guds ord, og til bønnemøter annenhver uke.
Siden sist hadde de fått nye vinduer og tak på det staselige gamle bedehuset. De fortalte at de gjerne skulle ha skrapt og malt huset utvendig, men de var ikke så glad i å stå i stige lenger. Kanskje ikke så rart når gjennomsnittsalderen var ca. 80 år, og de to eldste vi møtte var 90 og 96 år. Førstnevnte kom rett fra skogrydding til møtet, og om den eldste ble det sagt at hun gikk fra de andre når de var ute og gikk sammen. Kan det være noe med den friske sjølufta tro? Eller kanskje «bedehuslufta» gir sånne utfall?
Vi fikk ihvertfall to gode møter sammen med flokken på 10 stykker (på det meste)
Første kvelden fikk vi høre om å komme inn til hvilen, ut i fra Hebr.4. Hvilen i fra egne lovgjerninger for å tekkes Gud, hvile i tjenesten og til slutt den evige og fullkomne hvilen hjemme hos Jesus. Vi fikk høre om at den treenige Gud skapte alt, uten hjelp fra noen. Og han skapte det ypperste av skapningen, oss mennesker, den sjette dagen, og hvilte på den sjuende. Menneskets første hele dag var hviledag. Vi ble altså skapt inn til hvile sammen med ham.
Frelsesverket var også helt og holdent Guds verk, ingen av oss hadde noe å bidra med der heller.
Etterpå var ordet fritt, og det ble bl.a. lest fra 2.Kor.5.19 og Salme 121.
Til slutt fikk vi dele måltid sammen og bli bedre kjent med hverandre, noe som er veldig givende.
Torhild