Andrea Fjell og Anne Yi Bergene Holm har vært voluntører på Centro Sarepta dette året. Fram til april hadde de også med seg Helena Karlsen. Det er så viktig for arbeidet vårt disse volotørene, og vi er så glade for at noen ungdommer vil gi et år av sitt liv til å være her. De får ikke lønn, men får kost og losji og en stor porsjon minnerike opplevelser.
Hvilke oppgaver har dere her?
Vi skal være på undervisning, ha vaktansvar, ta imot gjester og være tilgjengelig i miljøet. Vi arrangerer utflukter og paddle en gang i uka. Vi bidrar også med litt hagearbeid.
(Undertegnede kan dokumentere stor framgang i paddle-kompetanse hos dem, og har også notert seg for et sviende nederlag..)
Fikk nesten skrekken
Det ble en brutal start. De ble kastet rett inn i en spansk-leir. De måtte sove sammen med 11 andre på loftet. Det var 40 grader og ingen air-condition. «Vi kunne ikke et ord spansk, og prøvde å få dem til å forstå at vi ikke forstod noe når de snakket til oss…». Det var en litt overveldende start. En stor takk til Wenche og Jørn, og kanskje aller mest til Eirikur i den perioden!
Men det har gått gradvis bedre.
- Det tar også litt tid før en kjenner seg hjemme på et sted, og makter å sette grenser for arbeid og fritid. Litt mange runder med sykdom har også gjort det litt utfordrende. Etter jul har det vært mer avslappet.
- Vi har lært mye om oss selv. Bare det å bo på rom, og være sammen 24-7, er lærerikt.
Trekk fram noe som har vært særlig fint med året?
- Spanskleirene! Det har vært veldig fint å bli kjent med spanjoler. De har mye å lære oss. De er så genuine og ekte. Og så ser vi en så ekte kjærlighet til Jesus hos dem. Det å få kjenne at vi er søsken i troen, selv om vi kommer fra en annen kultur er veldig fint.
Jeg skjønner at spansk-kunnskapen må ha blitt bedre i løpet av året.
- Det er også så fint «hjemme-miljø» her. Det er lite nok til at vi blir kjent med alle, og her vil alle hverandre vel. Vi knytter fort relasjoner med folk her. Det gjør det også litt utfordrende, for det blir alltid trist å ta avskjed. Vi kommer til å savne alle folkene her!
- Det har også vært fint å treffe andre kristne fra Norge. Det kommer folk fra mange ulike menigheter og sammenhenger. Det er liksom så stor «takhøyde» her. Det er plass og rom for alle.
Hva kan folk møte som kommer til Centro Sarepta?
- Det varier mye! Det kan være en uke med pensjonister her. Det har også vært veldig fint. En annen uke er det mange småbarn og vi har barnemøter. Det kan være en skole på besøk. Det er mye forskjellige folk innom.
Har oppholdet betydd noe for troen deres?
- Det er ofte vanskelig å si. Det føles ofte som det går litt opp og ned. Vi får jo mye undervisning. Det kan også være en fare. Det vi hører kan gå inn det ene øret og ut det andre. Det har vært godt å få kombinere det med utreiser. Det har av og til fått «ristet» oss litt. Vi husker godt et møte med et misjonær-par. De var ærlige på hvor mye det kostet for dem, men det var verdt det og Gud er god! Det var et sterkt møte. Vi har også fått erfare at Gud gir oss det vi trenger til.
- Og så har det vært flott å møte slike som Sylivia som driver sitt arbeid blant kvinner i vanskelige situasjoner i Alicante, og Magdalena som driver hjelpearbeid i Benidorm. I Norge har vi det så godt at vi ikke trenger Gud.
Om utfordringene har vært mange og av og til ganske krevende, sier de høyt i kor til slutt: – Vi er veldig glade for dette året!
Av Ole Andreas Meling