Å våkne til disse enorme fjellene og denne utsikten over fjorden, var spesielt. Vi snakker om Leines bedehus i Steigen, hvor bobilen var parkert.
Vi ble forespurt om en reise nordover med Guds Ords forkynnelse kombinert med ferie.
Hans Bergane driver seg selv hardt. Vi, som «ferske» pensjonister, fikk merke at det ikke var noe «hvilehjem» han hadde lagt opp til i reiseruta!
Gunn Astri, min kone, hadde oversikt over GPS, e-poster, ferjeruter m.m. og ikke minst det praktiske på møtene. I tillegg hadde vi på forhånd fått en veldig fin og detaljert orientering fra Hans. Veldig nyttig!
Vi starta i Leirvika bedehus nord i Trøndelag. Nordligste stedet var Leines bedehus i Steigen, nord i Nordland, 17 møter totalt.
Mest spent var vi på de lange kjøreetappene, som er vanlig nordover på kystriksveien. Det meste var kanskje ca 5 timer fra et sted til et annet. Det gikk overraskende bra. Bobilen er litt bredere enn Sarepta-bilene, så vi måtte holde fokus på kantene, særlig. Ofte var det smale tunneler, men de fleste brukte vettet sitt..
Mange fine opplevelser ble det, både gjennom naturen og blant folk. Gjestfrihet og takknemlighet ble vi møtt med.
På et par av plassene satt noen som fugleunger som fikk mat. De var ekstra hungrige etter Guds Ord. Kanskje lenge mellom hver gang de får mat…
Sareptas tenkning er jo nettopp, først og fremst, at utkantene må prioriteres. De som begynte på veien, må nå hjem og nye må bli frelst. «—-at han som begynte en god gjerning i dere, må fullføre den inntil Jesu Kristi dag.»
Gledelig var det at en del unge kom på møtene. Og ikke ofte opplever vi at noen trenger en tolk! 2 afrikanere hadde begynt på norskkurs, og opplevde å få oversatt prekenen til engelsk på sparket,- fra en høyst språkkyndig (som hørte til forsamlingen)med teologisk bakgrunn. (Vedkommende spurte meg på forhånd om det var ok).
Ellers møtte vi flere av utenlandsk opprinnelse iløpet av turen. Under et møte stussa vi litt.. Vi hørte småsnakking.. Det viste seg å være en oversetter-app på mobilene med direkte oversettelse til ukrainsk. Og godt var det at vi hadde med oss mikrofon med god lyd. Da ble «forstyrrelsen» minimal. Må bare håpe at det ble tilnærmet rett oversatt, noe som jo kan være et problem i visse sammenhenger.
Apropos mikrofon,- en person som ikke hadde høreapparat, hørte hvert ord på første møtet. På neste møtet fikk han ikke med seg noe som helst. Han satt på samme plass, langt fremme begge dager. Jeg hadde stilt mikrofonen litt lavere.
Så her kommer min kjepphest: I bedehus og forsamlingshus er det hyggelig med fine gardiner og viktig med gode stoler, men hva med en god talemikrofon?
Antall mennesker på møtene varierte, selvfølgelig. Vi var 7 – ca 23 personer. Foruten nordlendinger traff vi noen sørlendinger og østlendinger. Og ekstra kjekt var det jo å treffe noen fra Trøndelag og Rogaland. En og annen var på besøk, og ikke fastboende.
En person uttrykte en ny giv og nytt pågangsmot. Dette skjer der Jesus får åpenbare seg på nytt. Vi får se menneskene i Guds perspektiv. Da synes jeg det blir stort å være en kristen, når jeg får se mitt liv i Guds lys.
Asaf i Salme 73 var mismodig og bitter når han så på de ugudelige og seg selv. Det gikk dem så bra, men han selv opplevde tukt og motgang. Vendepunktet skjedde da han gikk inn i Guds helligdom og fikk se sant på seg selv og avslutningen hos de ugudelige. Vers 23: «Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd» Vers 24: «Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet».
Gunn Astri & Jostein H.