Lorca er en by i Murcia-regionen, omtrent to timer fra Centro Sarepta. Byen er kjent for sin gjestfrie befolkning, sin stolthet over hjembyen og et av de mest ødeleggende jordskjelvene i Spanias moderne historie – for om lag 15 år siden ble mange bygninger i byen rasert.
Siden middelalderen har Lorca vært preget av islam, og i dag merkes dette igjen i bybildet. Samtidig er det stadig færre spanjoler som bekjenner seg som evangeliske kristne – en bekymringsfull utvikling. Midt i dette landskapet vokser det fram noe vakkert: en menighet som i mange år ble holdt oppe av Kristus gjennom den nå avdøde ektemannen til Inocencia (86) og pastor Paco (68). Som en trofast og god hyrde har pastor Paco det meste av sitt liv måttet kombinere ordinært arbeid med et imponerende sosialt engasjement blant fattige, rusmisbrukere og mennesker som faller utenfor velferdssystemet. Alt dette ved siden av menighetsarbeid og familie. Nå er han alvorlig syk. La oss bære ham i forbønn.
For noen uker siden fikk vi for første gang besøke en bibelgruppe knyttet til denne menigheten. Menigheten består hovedsakelig av kvinner – spanske og innvandrere fra Sør-Amerika og Øst-Europa – alle med hunger etter Guds ord. Vi var invitert av Juan Pedro og kjæresten Miriam. Førstnevnte var elev hos oss i fjor noen uker i høstsemesteret. De har det siste året vært på flere av leirene våre, hvor de også har tatt med seg flere fra menigheten. Denne lørdagen var vi samlet over tjue personer over en åpen bibel i hjemmet til en av deltagerne. Jeg fikk dele fra lignelsen om de ti brudepikene, og vi snakket om hva det vil si å være kirke, og om det å vende tilbake til Herren uten å nøle:
Kirken er en vakker brud hvis brudgom har betalt hennes brudepris og lengter inderlig etter å gifte seg med henne for alltid. Nå er han borte en stund – han bygger bryllupshjemmet – men han vet at han når som helst vil komme tilbake for henne. Og vi alle, bruden og brudepikene, må være vel kledd og forberedt på en stor feiring – en himmelsk feiring, men høyst virkelig.
Før døren til bryllupsfesten lukkes for godt, skal vi lyse opp Kristi vei for andre og stå beredt i tro og gode gjerninger – klare til å føre enda flere gjester til dette bryllupet med plass til uendelig mange.
Samtalen fortsatte utover kvelden, hvor vi med stor interesse også fikk høre Inocencia, den avdøde pastorens kone, fortelle oss om hvordan menigheten hadde det under Franco-diktaturet og de mange prøvelsene de den gang måtte gjennomleve.
Etter et godt måltid, rike samtaler også med mye latter, kunne vi reise hjem igjen med glede i hjertet – vel vitende om at Ordet nå vandret rundt i sinnet og hjertet hos dem alle, og hos oss selv, så Herrens Ånd kan gjøre sin gjerning etter sin vilje. Vi sier «på gjensyn» til våre venner i Lorca!