Alle må få være den de er.
Folk skal få elske den en vil.
Vi flagger for mangfold.
Slagordene hagler. Avisene flommer over av artikler. Kommentarfeltene i sosiale medier går varme. De fleste taler for pride. Summen av alle disse slagordene er nestekjærlighet. Og de som ikke vil flagge med regnbueflagget, er det motsatte. De er ukjærlige, intolerante – ja, direkte umoralske.
Slik er verden blitt snudd opp ned! Og når vi trodde at «pride-bølgen» snart var over, kommer den med ny kraft hver juni-måned. Og så lenge det finnes kritikere, finner de ny motivasjon for å holde på.
Pride-bølgen sluker den ene etter den andre. Også folk som bekjenner seg til kristen tro, ledere og menige. Mange svelger denne nye moralen, for moralske og nestekjærlige skal jo kristne være!
Det er helt avgjørende i denne tid å kunne stå støtt. Og det er bare en måte å stå støtt på. Det finnes bare et fjell å bygge sitt hus på. Det er Guds Ord, slik vi finner det i Bibelen.
Her ser vi hvordan alt er snudd på hode. Det onde er godt og det gode ondt. Kaster vi Bibelens lys over Pride-slagordene, faller de raskt.
«Alle må få være den de er!»
Dette slagordet forveksler den en er med det en gjør. Den en er, skal en både godta og elske. Det en gjør, skal derimot vurderes etisk.
Bibelen sier hvem du er, et menneske skapt i Guds bilde og elsket av Gud. Men den sier også at du er en synder, med alle mulige begjær som fyker hit og dit. Men derfor trenger vi Bibelen til å sortere ondt fra godt.
Du trenger ikke lese lenger enn til kapittel tre i 1. Mosebok, så ser du hvor Pride-slagordene trør feil.
«Til mann og kvinne skapte han dem».
Du ble skapt til mann eller du ble skapt til kvinne. Det er hvem du ER! Det er biologien som definerer deg. Hva du føler og hvordan du kler deg, er noe du gjør, ikke noe du er.
Jovisst, vil Bibelen at du skal være den du er! Du skal ikke være en annen, eller late som du ikke er den du er. I stedet skal du takke Gud for den personen du er, skapt og elsket av Gud.
Ditt kjønn ble bestemt ved unnfangelsen av Gud selv. Å skifte juridisk kjønn er ikke å være den du er, det er å prøve å være noe annet enn den du er.
«Mannen skal forlate sin mor og sin far og holde seg til sin hustru»
Så enkel en sannhet. Lett å forstå. Men en kamp på liv og død å forsvare. Mannen og hustruen, kvinnen og mannen. Ikke mannen og mannen. Ikke kvinnen og kvinnen. Ikke to menn og en kvinne. Ikke tre kvinner og en mann. Bibelen er lett å forstå, men ikke lett å bøye seg for oss gjenstridige mennesker.
Å forlate sin mor og sin far betyr å gifte seg. Det er en juridisk handling. Man gifter seg ikke bare med en person, men med en slekt. Det skjer ikke bare ved å flytte sammen, men ved at en offentlig godkjent person vigsler mannen og kvinnen til et ektepar.
Holde seg til… betyr at en ikke skiller seg. En skal være trofast, og holde seg til sin ektefelle. Ektefellen er den eneste jeg er intim med både fysisk og relasjonelt. Og du arbeider aktivt både på å utvikle relasjonen til din ektefelle og på å hindre at for nære relasjoner vokser fram med noen andre. En skal holde seg til den ene.
«Ja, men dette går ikke for meg!» «Jeg er skilt og gift igjen.» «Jeg er samboer.» «Jeg er homofil.» «Jeg følte meg ikke vel som mann, nå er jeg blitt en kvinne!» «Dette er regler for en annen tid! De fungerer bare ikke i dag, og i alle fall ikke for meg!» Vi er kjent med innvendingene.
Derfor må vi også si noe mer enn bare si hva som er rett og galt. Sammen med Bibelens bud har Bibelen også et annet budskap. Det kalles evangeliet. Det er også et ord til deg! Det er et budskap om nåde. Men det må forstås riktig!
Nåde er ikke det samme som aksept. Aksept av alt vi gjør og føler, er pride sitt lovløse evangelium. Det er ikke Guds evangelium. Gud kan aldri akseptere synd. Nåde er heller ikke resultatet av forhandlinger mellom Gud og deg. Du strekker deg litt og Gud strekker seg litt, og dere møtes på midten. Nåde er ikke noe alle får. Det er den som kommer til Jesus i omvendelse og tro Gud møter med nåde.
Omvendelse er å bekjenne sin synd. Det er å kapitulere for Gud. Det er ikke å ordne opp i alt rotet i livet. Det er ikke å gi løfter om at jeg skal bli bedre i framtiden. Det er å si til Gud: «Dette er meg! Dette er mitt liv! Ta meg som jeg er!»
Så vil han slik som du er tilgi deg for Jesu skyld. Han rettferdiggjør deg og reiser deg opp så du kan gå videre med frimodighet. Du får Jesus, Guds egen Sønn som venn, herre og frelser, som vandrer ved din side og som vil bruke deg i sin tjeneste her på jord, før han tar deg hjem til herligheten!
Og så skal du, sammen med Jesus og andre troende, finne ut hvordan du best kan vandre videre i livet, veiledet av Guds Ord. Om denne veien medfører et kors, (noe Jesus lover alle sine etterfølgere..), så skal du vite at det ligger de alle beste velsignelser å venter langs den veien.
Så er det mange som tar anstøt av evangeliet. De vil heller ha pride-bevegelsens aksept av synden, enn Guds tilgivelse for synden. Her settes mennesker på valg. Mange går bort. Vil også dere gå bort, spurte Jesus disiplene. Peter svarte frimodig. «Hvor skulle vi så gå hen, du har det evige livs ord!»