Men jeg sa: «Å, min Herre og Gud! Se, jeg kan ikke tale, jeg er for ung!» Da sa
Herren til meg: «Du skal ikke si: Jeg er ung! Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå,
og alt jeg befaler deg, skal du si.» Jer 1,6-7
Det er ikke ukjent at Sarepta kaller unge forkynnere. Vi er to unge forkynnere som er
satt sammen på fire møter sammen. Faktisk de to yngste ansatte i Sarepta. Torstein
Landås og meg (Ole Gunnar). Vi har allerede gjennomført vårt første møte i Risør.
Torstein talte over «bli i meg, så blir jeg i dere». En viktig påminnelse i vår tid. Vi ble
sittende lenge etter møtet, det var nok med mat og kaker. Heller hadde vi ikke dårlig
tid. Vi hadde tross alt parkert bobilen utenfor bedehuset.
Det var gripende å høre fra de ti-femten sjeler som var samlet hvordan det var under
vekkelsen. Bedehuset var hundre og femti år gammelt. Det ble fortalt at det var
samlet seks til syv hundre sjeler på åpningsfesten. Her skal vi også bemerke oss at
det ikke var bygd noe gulv. Folk samlet seg sammen på bjelker, og stokker. Ikke noe
særlig komfortabelt med andre ord. Men lengselen etter ordet var til stedet. Nå er det
ti til femten sjeler igjen. Men de var takknemlige for to unge villige sjeler. Det er i en
sådan stund Guds budskap gir frimodighet. For jeg kan kjenne meg igjen i Jeremias
tvil. Spesielt i begynnelsen av min virksomhet.
Jeg er nå fem år eldre enn Torstein, og begynte som frivillig ca samme alder som
han. Jeg levde mye i tvil. «Ung, uerfaren, lite bibelkunnskaper» likevel kunne i en slik
tid få hvile i budskapet Jeremia fikk høre.
«Alt jeg befaler deg, det skal du si» Det har vi få erfart så langt på denne
møteserien på Østlandet. Han har befalt: «Bli i meg, så blir jeg i dere!» en
velsignelse å få bli i Jesus! Da har vi alt!
Ole Gunnar Hegle
