Det er langt å kjøre bil fra Jæren til Bjorli. Og det er særlig langt når man er småsyk og har to barn med seg. Jeg var ikke spesielt optimistisk da jeg satte meg i bilen før pinsehelga og GPS’en fortalte at det var 11 timer og 30 minutter å kjøre. Vel fremme på Bjorliheimen fjellhotell kunne vi konstatere at turen gikk overraskende bra. Mange av deltakerne var allerede på plass og flere strømmet til utover ettermiddagen.
Rundt 90 stk var påmeldt til pinsestevne og vi hadde også mange dagsbesøkende innom. Veldig kjekt å oppleve at møtesalen stort sett var helt full og flere stoler måtte settes ut. Bjorliheimen samler mennesker fra hele Norge og for så vidt fra hele verden, og jeg registrerte at her var det både Sunnmøringer, Romsdalinger, Nordlendinger, Trøndere, Østlendinger, Vestlendinger, Rogalendinger og Sørlendinger. Det var ikke mange landsdeler og fylker som ikke var representert. Bjorliheimen er i så måte en unik plass der man som kristenfolk kan komme sammen fra ulike deler av landet og fra ulike forsamlinger og kirkesamfunn. Det opplevde vi denne helga og det var fint å kunne være sammen i et flott fellesskap sosialt og åndelig. Vi trenger slike steder og slike arrangement for å oppmuntre hverandre og hjelpe hverandre i livet og på veien mot himmelen.
En god del av deltakerne hadde vært på Bjorliheimen mange ganger tidligere og uttrykte stor glede og takknemlighet for at Sarepta fører dette arbeidet og kallet videre. Noen av deltakerne var på Bjorliheimen for aller første gang. Flere av dem formidlet av dette gav mersmak.
Nils Kåre Strøm og Even Ydstebø var med som talere på pinsestevne. Flere sangere deltok, deriblant Signe Strøm som sang sammen med Nils Kåre, Edvin og Even Ydstebø og Harry Andersen som tok turen fra Herøy og gledet oss med gode evangeliske sanger. På et par av samlingene fikk vi i tillegg høre vakker sang av Annbjørg Helland Sævareid og Solbjørg Reilstad.
Takk til komitéen som la alt så fint til rette. Dette ble en festhelg på alle måter og for min del kunne jeg sette meg i bilen og starte på hjemturen med takknemlighet og glede i hjertet. Jeg er ganske sikker på at det også var tilfelle for flere andre.
Til slutt et par linjer fra Eyvind Skeie. Han skriver så vakkert om Den Hellige Ånd og Åndens gjerning. Han kaller Ånden for malermesteren. Hva gjør denne malermesteren?
Han risser opp en tornekrone, for det som en gang måtte skje,
da Jesus skulle alt forsone og hang på forbannelsens tre.
Blant torner springer ut en rose, slik er din venns motiv.
Ja, når du har sett Hellig-åndens portrett, da har du evig liv!
Det er Åndens hovedgjerning til alle tider og for alle mennesker: male et bilde for oss av Jesus Kristus korsfestet for våre synder. Han som ER en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. (1.Joh 2:2)
EY