I 2. Kor 3 finnes et viktig avsnitt hvor Paulus beskriver sin forkynnertjeneste. Det er to tjenere som er virksomme, forteller han. Den ene er bokstaven den andre er Ånden. Vi snakker ofte om å forkynne lov og evangelium. Det er bibelsk. Bokstaven er loven, Ånden er evangeliet. Først litt om Ånden.
«Herren er Ånden», sier Paulus. Ånden og Jesus er ett. Vi understreker ofte at Jesus og Faderen er ett. Men tredjeperson i guddommen er også ett med Jesus. Det blir ofte understreket at Ånden ikke er en kraft, og med rette. Bibelen bruker pronomenet ‘han’ om Ånden. «Når talsmannen kommer», sier Jesus. «Han skal herliggjøre meg». Men denne person som Ånden er, er altså ett med Jesus. Derfor sier Bibelen av og til at Ånden har tatt bolig i oss, og andre ganger at Jesus bor i vårt hjerte.
Å drives av Ånden er å drives av Jesus. Når Ånden taler, så taler Jesus. Forkynn Kristus, og Ånden kommer, er det sagt. Slik taler også Paulus i Gal 3,1f. Hvordan var det dere fikk Ånden, var det ved lovgjerninger, eller var det ved å høre troen forkynt? Det som Paulus forkynte, var Kristus. «Dere som har fått Kristus malt for deres øyne som korsfestet.»
Ånden herliggjør Kristus, og Ånden kommer ved at du hører ordet om Kristus. Ånden åpenbarer det for deg og gir budskapet liv. Og når du får ta imot dette budskapet, får du liv. Det bringer med seg samfunn med Gud og et virkelig nytt liv. Uten evangeliet, ingen åndsfylt kristendom.
Av og til hører man om at folk fikk Ånden ved en spesiell opplevelse eller ved en særlig salvet person. Ånden skilles fra Ordet og fra Kristus. Det er farlig. Nå skal vi ikke nekte at Gud kan gi oss særlige opplevelser som kan gjøre inntrykk på oss. Men disse er individuelle, og ikke noe vi skal jage etter. Det får være opp til Herren. Men den ene viktige opplevelsen som er nødvendig til frelse, er at Ånden får åpenbare Jesus for våre hjerter. Da løses vi fra lov-kristendommen, og vi føres inn i sann nåde-kristendom. Loven kan gjøre oss religiøse og moralske, men ikke sant kristne. Den kan forandre vårt liv, så det ser penere ut. Men den kan ikke forandre vårt hjerte, så det elsker Gud. Det kan Ånden.
Paulus forteller også om en annen viktig tjener. Den må vi ikke glemme! Det er bokstaven. Den utfører dødens tjeneste og fordømmelsens tjeneste. Derfor er den ofte ikke så velkommen. Vi vil ikke ha slike følelser. Men vi må aldri i møte med Guds ord være på jakt etter bestemte følelser, kun etter sannhet! Så får sannheten skape de følelser den skaper. Bokstaven er uttrykk for de ti bud, eller loven. Denne er også svært nyttig. Og den samarbeider med Ånden om vår frelse. Den er virksom når Guds Ord blir forkynt tydelig og rett fram.
Bokstaven hinter til de ti bud, bokstaver skrevet med Guds finger. De peker på deg, og begynner med «du». Og deretter kommer et bydende «skal». «Du skal…». Den krever alt, ja, mer enn alt. Den blir aldri fornøyd. Det blir aldri nok. Derfor opplever du å dø i møte med loven. Du dør fra deg selv. All din selvforbedring dør. Du regner ikke med deg selv, og håper ikke lenger på deg selv. Synden blir syndig. Det urene urent. Det urene begjæret, de falske motivene, selvkjærligheten og selvhevdelsen – alt dette farger dine fineste gjerninger svarte. Du finner ingenting i ditt liv du kan strekke stolt opp til Gud.
Ånden peker ikke på deg. Den peker på Jesus. Den vitner om ham. Den vil du skal se opp til han som døde for deg, og forvente å få alt for Jesu skyld alene. Den krever intet, men gir alt. Den setter samvittigheter fri, ikke fordi du er god nok, men fordi Jesus holder.
Mange opplever at Bibelen er full av selvmotsigelser. Noen ord fordømmer, andre trøster. Noen ord slår meg ned, andre løfter meg opp. Det er disse to tjener du merker er på jobb. Det er noe alle erfarer i møte med Guds Ord. Bibelen dømmer våre gjerninger, våre skjulte rom og unnskyldninger. Den avslører våre avguder. Det er helt nødvendig. Det er omvendelsen. Det er å miste troen på seg selv, på din selvforbedring, og på din kristendom. Det er å komme inn i anger. Anger er en følelse av å ikke ha det Gud krever av meg. Ja, det er en virkelig smertefull følelse.
Dette opplever du ikke bare ved å lære om lov og evangelium på papiret. Det gjør du først når du erkjenner synden i ditt eget liv. Når du gir opp å kvalifisere deg for nåden. Når du skremmes over at synden sitter så dypt i deg, slik at verken din tro, anger, bønn eller bibellesning kan rekkes med stolthet til Gud. Du skjemmes av det alt.
Det er bokstavens jobb. Den gjør synden levende. Du fordømmes og dødes. Ånden rekker deg så en annen nåde. Den nåde du ikke kunne få ved gjerninger, den får du nå ved troen på Jesus. Den rekkes deg fordi Jesus døde virkelig for deg, og for at dine synder virkelig er betalt.
Der Ånden er, der er frihet, sier Paulus. Ikke frihet til å leve i synden, men til å leve livet med god samvittighet overfor Gud ved troen på Jesus. Det er frihet til å komme til Jesus med alle ting og til å leve med ham som sin fortrolige venn gjennom livet.
Gå til Skriften med et ydmykt ønske om å at den må veilede deg til frelse, og du vil merke disse to Guds tjenere. Bokstaven og Ånden. Du vil erfare loven og evangeliet. Krav du ikke kan innfri, og nåden som gjør at du mitt i din svakhet kan vandre med Jesus i frimodighet.
God pinse!
Ole Andreas Meling