Onsdag 06.mai gikk startskuddet for ferden vår opp til Sunnmøre. En sann velsignelse og en stor glede å kunne sette seg i bilen, i Oslo, sammen med både kone og datter. Turen ble gjennomført etappevis, hvor den første etappen var opp til Bjorliheimen. Alltid godt å komme innom dette stedet. Her fikk vi oss ei god natts søvn. Torsdag fikk vi både frokost og lunsj, før vi klargjorde oss for siste etappe. Vi kjente oss både gode og mette, samt takknemlige, da vi satte oss i bilen. Men det skulle vise seg at vi kom til å bli enda mer både «gode og mette», samt takknemlige, da vi vi kjørte inn i Romsdalen. Været var blått (klar himmel) og hvitt (skyer), og minnet oss om at vi ikke var langt unna Molde by, hvor landets beste fotballag spiller sine kamper i blå og hvite drakter. Men det som skulle mette mer enn det vi hadde spist av god mat så langt denne dagen, det var inntrykkene av den utrolige mektige fjellheimen som omkranset oss der vi kjørte i vår «lille» bil, i dalen med de STORE fjellene. Dette var mektig! I møte med denne delen av skaperverket, så minnes vi Gud; Himmelens og jordens skaper! Tenk; Han vil være og er vår hjelper:
«Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra?
Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.»
(Sal 121:1f)
Vi ankom Godøya i 16-tiden. Her skulle vi få bo hos noen venner. Et hjem med masse liv og røre, i og med tre herlige barn. TAKK til dere og alle andre, som lar oss og flere i det samme ærendet, få bo i hjemmene deres. TAKK for kost og losji! TAKK for fellesskap! Dette virker både støtte og oppmuntring inn i tjenesten. TAKK!
Etter en god middag gjorde vi oss klare til det første møtet på Giske bedehus. Her hadde vi ikke vært før, men hadde nå fått mulighet til å samles ved hele fire anledninger. Det ble noen gode stunder sammen i både sang og bønn, forkynnelse og samtaler. Vi ble ut ifra Guds ord minnet om evangeliet og den dyrebare troen på dette. Hva troen kommer av, og hvor vi finner alt som tjener til både liv og gudsfrykt – idet vi fortsatt befinner oss på denne siden av evigheten. Hva vi er gitt av Gud for at vi ikke skal glemme, og i og med hans ord og befaling; gi det videre! Guds ord, og vårt forhold til dette, har evighetsbetydning – både for oss den enkelte, og ALLE de andre.
Giske bedehus
Mandag og tirsdag fikk vi muligheten til å dele ut ifra det samme Guds ord, på Vigra bedehus. Dette var også gode samlinger, som de andre. Hvorfor? Jo, fordi Jesus var der, da det var i hans navn vi samlet oss:
«For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»
(Matt 18:20)
Vigra bedehus
Etter endt møte, og gode samtaler med hyggelige folk, satte vi oss på ny i bilen og vendte snuten sørover. Som på vei opp, la vi også nå inn et mellomstopp på Bjorliheimen. Ankomst 00:50 (!). Men en våken nattevakt var det som tok imot den trøtte familien Nygård, som var veldig glad for endelig å kunne gå til ro.
Ved frokost neste dag, møtte vi flere av de fantastiske Sarepta-medarbeiderne som hjelper til i arbeidet. Inspirerende! Så da vi omsider kom hjem igjen, var vi både inspirert og takknemlige for uken vi hadde vært av gårde.
Til Guds ære!
Familien Nygård (Torgeir, Rebekka og Naomi)