Jeg har alltid vært interessert i språk, men kan ikke skryte på meg noe særlig av språklige ferdigheter. Det var heller ikke noe forventning om å ta i bruk dette i Sarepta sammenheng. Likevel gikk jeg langt utenfor komfortsonen på et formiddagstreff i Drangedal.
Det var en overraskende stor gjeng som ble samlet. Spesielt til Sareptas besøkende gjennomsnitt å være. Til og med tre ukrainere og ei dame fra bosnia. Takknemlige og hyggelige damer. Hun fra Bosnia har vært på besøk på Centro Sarepta, og skulle igjen i oktober. Hun elsket stedet sa hun. Så
imøtekommende verter sa hun. Det var spesielt imponerende at Jan Tore Olsen hadde kjørt fra Norge til Spania i bil fortalte hun.
Vi begynte med en møtedel, med sang og en kortere andakt. Jeg talte over Israels vandring på veg mot det lovede land. Likedan med syndere som blir fridd ut fra syndens slaveri på vandring til himmelen. Vi ble minnet om løftene om at vi skal få stole på Gud under alle forhold.
Vi gikk over til en spisepause og deretter en utlodning. Jeg var så heldig at jeg vant en pakke med fiber kluter. Det kommer godt med inn i ekteskapet. Etter utlodning ble jeg spurt om å synge to sanger som avslutning. Jeg fikk et hjerte for de ukrainske damene. Da kom jeg på en sang, som var orginalt skrevet på Ukrainsk/russisk. Og fortalte om bakgrunnshistorie for denne sangen.
Jeg hadde til og med refrenget på orginal språket. Og måtte forhåndsvarsle min elendige utale på ukrainsk. Slavisk språk er ikke akkurat min store styrke.
Jeg begynte å synge på norsk:
I livet kan det være tunge tider
Mange ting på veien hende kan
Mitt trette blikk det vendes opp mot Gud
Da jeg ser mitt håp, det himmlens land
Himmlen Skjønne himlen
Å hvor godt å vite at det er mitt hjem
Himlen, skjønne himlen
Å om snart en dag, jeg får nå dit frem
Jeg avsluttet med å synge på ukrainsk:
Nebo, prekrasne nebo,
O, yak dobre znaty — tse miy dim.
Nebo, prekrasne nebo,
ya khochu skorey khochu skorey damoy
Salen ble umiddelbart fylt med en himmelsk salighet. Ikke noe jeg makter å beskrive. Ukrainerne ble fylt med tårer og takknemlighet, en lengsel etter himlen. Jeg ble spurt om å synge refrenget en gang til. Flere i salen som aldri har snakket det ukrainske språk, slang seg med. Det var en unik og ubeskrivelig opplevelse. Virkelig en sang som grep i hjertet.
En felles lengsel etter vårt hjemland. Da verden fylles av så mye nød og fortvilelse. Men så godt å fylles av freden og håpet i det himmelske hjem.
En ekte himmelsk tone.
Ole Gunnar Hegle