For en uke siden kom jeg hjem fra vinterleir på Bjorli. En uforglemmelig uke etter min
mening. Virkelig til velsignelse både menneskelig og åndelig. Jeg fikk selv få ha flere
kveldsmøter, men det var noen vers som ble ekstra god påminnelse for min egen del.
Gunnar Holth er en mann med virkelig forankring i bibelen. Det var verken mye egen tolkning
eller historier. Kun fokus på skriftlesning. Han hadde gjennomgang i Esters bok. Det var så levende og ekte. Her ble jeg minnet om noe som ble rikt for min egen del. Noe som er svært relevant i vår tid.
Vi går inn i kapittel 4: Mordekai ber om hjelp. Situasjonen er: Esters og Mordekais folk er i fare! Haman planlegger å utrydde hele folkelslaget til Ester (Jødene). Hun er nylig kronet til dronning, h som ikke hadde noen arverett. Så henvender Mordekai seg til Ester for å berge folket sitt. Hun kan jo gå inn til kongen å be om nåde for sitt folk. Esters svar er kanskje som jeg kan kjenne meg igjen i:
«Alle kongens tjenere og folket i kongens landskaper vet at hvis noen, mann eller kvinne,
går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, gjelder det for hver og en samme lov:
han skal late livet, hvis da ikke kongen rekker ut gullstaven sin mot ham. Da får han leve. Ester 4:11
Det må nevnes at situasjonen Ester står i og det jeg ble minnet om er ganske forskjellig. Men
for meg ble det et alvor i møte med misjon og forfølgelse. Vi i Norge lever godt også for oss
kristne. Likevel er det bare vanskeligere å følge Guds ord, og vitne om det. Det er kall som
roper og skriker i mitt hjerte: Mitt folk er i fare! Norges land, de er på veg mot en evig død. Her har jeg fått dronning verdighet i møte med kongenes konge. Likevel så likegyldig, så lat, trives så godt i min velstand.
Det koster så mye å dele Guds ord med ikke-troende. Skulle nesten tro det kostet livet.
Da er Mordekai sitt ord til ransakelse men også til oppmuntring! «Da Mordekai fikk høre hva Ester hadde sagt, sa han at de skulle gi Ester dette svaret: Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unna, fordi du er i kongens hus. For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme befrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten?» Ester 4:12-14
Tankevekkende, gripende og alvorlig. Vi alle har et kall til å dele! Vi sitter i vårt kongehus! Så
rike som har fått tatt del i Guds rikdommer. Du som sitter på kontor, tømrer, lærer, vaskehjelp, forkynner, sykepleier, barn, ung, voksen, gammel osv. vi er alle kalt. Hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne! I denne kalde, mørke tiden. Så mye nød! Verden er i ferd med å gå under! Uavhengig av tjeneste eller livssituasjon. Gud kan bruke deg der du er! For hvem vet om ikke Gud kan bruke deg for en tid som denne?
Misjonsmarken trenger ikke å være utenfor Norges grenser. Og hvordan det kallet er praksis
kan se ulikt ut! Vårt kall er ikke frelse av gjerninger eller for å få bedre posisjon i Guds rike, men en
velsignelse til å være med på Guds store redningsaksjon. Som må starte først med meg selv
og deretter berge andre.
Som også er for en tid som denne!
Ole Gunnar Hegle