“Å, bare du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som floden, og din
rettferdighet som havets bølger.” Jes 48,18
Her kan en fristende tanke være: «Dette må være loviskhet, egenrettferdighet eller religiøsitet dersom vi skulle dra dette inn i den kristne tro.»
Stopp her, kjære leser: Er å akte Guds bud fasiten på loviskhet? Legg merke til hva det står: «Akte mine bud». Det står ikke: «Oppfyll mine bud». Derimot et sukk fra Guds hjerte til sitt folk. Han har de så uendelig kjær! Så elsket. Et folk som sverger Herrens navn og priser ham (v. 1). De lever et liv i eksil, i fangenskap (v. 20).
Lever du i et fangenskap, i eksil, borte fra Gud? Mange kan vitne og rope høyt Guds navn. Ha et skinn av Gudsfrykt. Men sannheten er en mangel på hans fred og rettferdighet. Fordi du ikke akter hans bud. For en nærmere forståelse av hva Gud sier, må vi se verset før dette
utsagnet:
«Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg å gjøre det som er deg til gagn, som fører deg på den veien du
skal gå.» (v. 17)
Carl Olof Rosenius, var en luthersk evangelist, og sa: ”Lovens egentlige gjerning og mål er å vekke synderen og knuse ham og drive ham hen til Kristus (Gal 3:24.) Det synderen først og fremst trenger, er slett ikke trøst og kjærlighet til Gud. Han trenger et sønderknust hjerte.” Her må vi trå forsiktig, “Og knuse ham”, eller “Å miste troen på seg selv”
Vi kan raskt vende inn menneskelige følelser i denne sammenheng. Det er ikke det skriften taler om. Det er ikke om å grave etter ditt syndeforderv, heller ikke å miste din glede i kristus. Vi trenger trøst og kjærlighet fra skriften. Men skal vi føres fra døden til livet, så må loven få gjøre sin gjerning.
“Vik ei fra mitt hjerte,
Dyrebare smerte,
Åndens fattigdom!
Vis meg mine brister,
Så jeg aldri mister
Nådens legedom!”
C.O Rosenius
Dine tanker, planer, ønsker, lengsel etter oppfylle av Guds lov må knuses. Den eneste veg til frelse er Kristus og ham alene. Da blir loven en dyrebar smerte, den smerte som viser din fattigdom, men rikdommen i Kristus: Nådens legedom! Han kan få lege deg fra alle sår. Det er hans lengsel, det er sukket i verset “Å bare du ville akte!” Alt han ønsker er å få lege dine sår. Å akte Guds bud er en nødvendighet for at loven skal få gjøre sin gjerning i oss: å knuse vår egenrettferdighet, slik at vi drives til Jesus som vår eneste redning.
Å akte Guds bud er ikke loviskhet; det er lovens hensikt til erkjennelse av
synd og behov for nåde. Det vi i denne saken må passe oss for, er faren for menneskebud, som blir
et pålegg til loven – en sammenblanding av lov og evangelium. Eller at vi
blir en slave under loven. Vi må ikke bli værende der! Vi er også kalt til
frihet.
“Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen
legge under trelldommens åk.” Gal 5,1
En av mange fallgrøfter for kristne er at loven blir et hinder for frihet. Det som i utgangspunktet er Guds redskap til å sette oss frie, kan bli en trelldom. Kristus har frigjort oss fra loven. Så la oss ikke bli slaver og leve under loven, men under nåden. Men når vi faller, må loven få gjøre sin virkning til å drive oss til Kristi forsoningsverk.
Se på ham, og på de rene, gode budene. La loven få gjøre sin gjerning: å
drive deg til Kristus.
«Da skulle din fred bli som floden, og din rettferdighet som havets bølger.»
(Jes 48,18b)
Ole Gunnar Hegle