Jeg sitter på toget på vei mot Bjorli. Snart skal jeg møte gode venner og kolleger. Jeg sitter her og slapper av mens jeg tenker på den fine uka som gikk. Hele familien på hyttetur i kombinasjon med møteuke. Ja, det er jo en spenstig kombinasjon, men det kan absolutt anbefales.
Møtene var i Sveio. 7-stjerna kaller de seg. 7 bedehus i Sveio som har gått sammen og arrangerer møter med jevne mellomrom. Jeg fikk besøke mange bedehus jeg aldri har vært innom før. Oa bedehus, Rød bedehus, Tittelsnes bedehus, Bua bedehus, Førde bedehus, Filadelfia Auklandshamn og Auklandshamn bedehus fikk alle besøk denne uka, og det var bare Bua og Auklandshamn jeg hadde vært på før.
Vi startet uka med møte på Oa bedehus. Et gammel skolehus som senere ble omgjort til bedehus. Ved hjelp av lommelykt og forbipasserende møtegjengere fant vi veien til et gammelt, lite hvitmalt hus. Innenfor døren kunne en dorull og en flaske antibac bekrefte at dette huset er virkelig gammelt. Kona og jeg var enige om at vi gjorde lurt i å besøke toalettet på kjøpesenteret i Aksdal en halvtime tidligere.
Det var få ledige stoler da vi kom inn dørene og det var varmt. Skikkelig varmt. En svær ovn bakerst i lokalet gav fra seg en intens varme som gjorde at det var behov for å ta en omvei når man skulle passere ovnen.
På alle møtene ble det servert kveldsmat. Og folket hadde tid. Tid til å sette av kvelden for å gå på møte. Tid til å stoppe igjen og prate. Og sist, men ikke minst: Folket var sultne på Ordet. De ville høre. Kveld etter kveld dukket de opp. Med ny appetitt.
Til helgen kom det forsterkninger fra Kvitsøy. Forsterkninger i form av ekstra barnepassere, og sangkrefter. Mor og far kom direkte til møte fredag kveld og ble med ut helga. De var altså ikke avskremt etter 120 mil bak rattet for tre uker siden for å være med på sanghelga i Ørsta.
Takk til Alv Gunnar og resten av gjengen i Sveio som var med på å skape møteplasser mellom mennesker og Guds Ord i Sveio forrige uke. Det ligger en del arbeid bak en slik møteuke, og det er så avgjørende at noen tar på seg dette arbeidet, både når det gjelder de praktiske gjøremålene og arbeidet som gjøres med de foldede hender.
EY