Vi leser i Hebreerbrevet at «uten helliggjørelse skal ingen se Herren».
Ingen mennesker kommer utenom spørsmålet om hvordan en skal leve. Hva er rett og hva er galt? Hva er godt og hva er ondt? Slike spørsmål kaller vi ofte for «etikk».
En kristen vil så gjerne gjøre det som er rett og til behag for Gud. Han kjenner til Guds bud og har kanskje hørt om det så mange ganger. Guds bud er alvorlig ment! Det ligger nær oss å tenke at har Gud gitt oss de ti bud, ja da må det jo være mulig og holde dem? – i alle fall et godt stykke på vei?
Mange har vitnet om at de har forsøkt av all makt å leve etter Guds bud. Men, den som er ærlig har måttet erkjenne at det gikk ikke særlig bra. Bjørnstjerne Bjørnson uttrykte en gang at «kristendommen er over evne». Han mente kanskje at kristendommen ikke er for «folk flest».
Ja, det er sant det; «min kristendom» er over evne. Jeg kan kanskje i det ytre få til dette med kristendommen, men kjenner i mitt indre at det er en natur der inne som ikke endrer seg. Selv ikke etter mange år som kristen. Bob Dyland synger i en sang: «I am a-tryin’ to love my neighbor and do good unto others, but oh, mother, things ain’t going well».
Jeg husker godt det predikantene i min barndom ofte sa: «Sann omvendelse er de som ikke får til sin omvendelse,» og «sann kristendom er for de som ikke får til sin kristendom». Det var derfor Jesus kom for deg som ikke får det til, men som har bruk for han. Din helliggjørelse er Hans verk. Han har fått alt til for deg som har gått «konkurs» på deg selv.
Guds bud er gode. Det er godt for et land og folk som tar det nøye med Guds bud. Men, budene er ikke gitt oss som en frelsesvei. Jeg retter meg ikke etter Guds bud for å bli frelst, men fordi jeg er frelst.
Din kristendom holder ikke, men Jesus holder for deg. Det er nok det som han gjorde!
Det enda som bär när allting annat vacklar
det är Guds nåd och hans barmhärtighet.
All jordisk berömmelse och glans den slocknar
När sist jag står hos Gud i härlighet
– Jørn Slimestad –