Jeg besøker Centro Sarepta rundt en gang i halvåret. Nå var det omtrent et halvt år siden jeg var der sist. Og jeg forstår jeg har gått glipp av mye. Aldri har det vært så mye folk innom en høst. Når jeg kommer får jeg akkurat plass på siste ledige rom. Leiren har flere norske gjester, og en stor flokk fra Spania. Det er tid for leir.
Om morgenen søndag får jeg en melding. Felipe er forhindret til å ha talen på møtet kl. 1100. Kan du ha den? Det er to timer til møtet. Jeg svarer ja med en gang. Det får bli på norsk, men vi har jo en nær ekspert-tolk i Eirikur, så det går bra.
Teksten for dagen er fra Luk 15. Jeg velger den teksten. Det er bots- og bededag, og dette er et vakkert eksempel på en omvendelse. Omvendelse er en sinnsforandring. Historien begynner med en sønn som vil dra bort fra sin far. Han krever, han er utakknemlig og ukjærlig, men har ingen anger over det. Så følger vi ham i verden langt borte, til grisebingen og så omfavnet av en far som tar imot ham. Her ser vi et menneske som våkner, og som begynner å lengte etter å få det godt med sin far, men som kjenner på uverdighet. Troen er det som trosser denne følelsen, men går hjemover. Og så får han erfare det uvirkelige. En far som ingenting mer ønsker enn å ønske sin sønn velkommen hjem.
Etterpå samtaler jeg med flere, både om budskapet og om deres trosreise. Jeg treffer Veronica som ble omvendt for rundt 8 år siden, og som har vært på mange leirer her. «Disse leirene betyr enormt mye for meg!» sier hun. Hun kommer fra Cosentaina, og har ingen i familien som støtter henne i sin tro. «Jeg vokste opp som en katolikk, men det jeg får høre her er noe helt annet», sier hun. «Jesus betyr nå alt for meg!».
Et ektepar kommer fra Granada. De har også vært på mange av disse leirene, og takker så inderlig for dem. «De betyr enormt mye for oss!», sier de begge to. Begge er tidligere muslimer, men opplevde at Gud kalte på dem. Det var en nabo som Gud brukte til dette. Hun gav seg over til Gud først, og han kom et år etter. Nå er han en ivrig evangelist i Grenada. «En time i uka fikk jeg samtale med en muslim her om Bibelen. Vi satt på et kjøpesenter. Den fjerde uka sier han til meg. Jeg vil gjerne bli en kristen! Og det er han fortsatt!»
Ole Andreas