Bobilen fikk motorstopp og måtte slepes til verksted. Det har jeg skrevet om før. Det var ikke store feilen, kun et drivstoff-filter, og så var den i gang igjen. Men verkstedet tok samtidig en helsesjekk, og fant at bremsene framme hang og var uten bremsekraft. Støtdemperne var defekte, pluss noen flere ting som var galt. Tilbud på 45 000 for å fikse det, men det kunne bli langt mer.
Jeg skulle til Vats å ha møter, og ringer min gode venn Einar Rørtveit. Det er få som kan så mye bil som han. Jo, ta med deg delene, så ser vi hva vi får til, sier han. Jeg tar med meg deler til 21 000, og vi tar fatt på bilen. Godt møtet var forberedt på forhånd. Hele dagen ble brukt til mekking. Det var verre enn vi trodde, her må enda mer skiftes. Vi arbeider to dager, men blir ikke ferdig. Etter en tur hjemom, så er det på an igjen. Nei, bremseskivene trenger du ikke nye, sier han. De sliper de gamle. 5 000 spart der. Nei, de gamle kaliperne smører vi opp. Jeg har noen reservedeler her som kan passe. 10 000 spart der. Oi, her var det rustet hol. Einar kutter til et metallstykke og sveiser fast. 5 000 spart der. Til sammen har vi gjort arbeid for minst 70 000 kr, om et verksted skulle gjort det. Sarepta kommer unna med 16 000,-. Og så lærer jeg samtidig mye om å mekke bil.
Og ved lunchen får vi besøk av en nabo. Jeg forteller litt om arbeidet til Sarepta. Etter å ha fortalt litt, sier han. Har du et kontonummer? Han ville gjerne støtte arbeidet.
Biler trenger vedlikehold. Møll og rust tærer. Vi skal ikke samle skatter her, sier Jesus. Men bilen er ikke vår skatt. Den er kun et redskap i vår store skattejakt. Skatten er mennesker som blir funnet av Jesus, og som får leve med ham gjennom livet og evigheten. Til dette arbeidet trenger vi bilen, og da trenger vi mekanikere med et varmt hjerte for saken.
I morgen reiser jeg ut igjen, for fjerde dagen. Men nå gjenstår bare småting, så jeg skal rekke møtet i Stavanger på kvelden.
Ole Andreas Meling