Onsdag 10 september dro vi igjen i retning Gjøvik, tok av fra hovedveien oppover smale veier som snodde seg i en vakker dal med utsikt over Mjøsa. Ikveld var det husmøte hos Irene og Dag Arne høyt oppe i Snertingdal, et yngre par (i våre øyne) som flyttet hit til et lite småbruk for 1 1/2 år siden.
Mange fant veien til dette koselige og gjestfrie hjemmet denne kvelden, til sammen ble vi 18 stykker som fikk plass i den lille stua og det rommelige kjøkkenet.
Åpningsordet var fra Rom.3: «Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.» Den kjente sangen av Levi Petrus; «Løftene kan ikke svikte» ble sunget og vi fikk høre litt om bakgrunnen for sangen.
Enda et velsignet møte ble avsluttet med nydelig bevertning av vertsfolket. Og helt til slutt, ute i høstmørket, fikk vi se et av naturens underverk i lyset fra ei lommelykt; en edderkopp som hadde spunnet sitt edderkoppnett på hjørnet av garasjetaket, og under der hadde den spunnet en lang tråd som hang ned, men det spesielle var at nederst på tråden hadde den på en forunderlig måte festet en liten stein! Ingen av oss hadde noen gang sett noe lignende.
Neste kveld inviterte Irene og Dag Arne til møte i nabodalen, i Vardal menighetshus og her kom 19, både gamle og nye bekjentskaper.
Irene hadde et alvorlig åpningsord angående det fryktelige drapet på den kristne, frimodige unge mannen Charlie Kirk, som ble drept for sin tro. Vi ble oppfordret til å bli den stemmen nå, ikke tie, ikke bli redde, for da vinner fienden.
Det var godt å synge «Stor er din trofasthet» etterpå, og høre om hvordan Abrahams tjener ble sendt til et land langt borte, for å finne en brud til Isak. Slik har også vår Far sendt den hellige Ånd for å finne en brud til sin sønn Jesus. Og han har lovt å lede oss hele veien hjem til bryllupet i himmelen. For et håp vi har som har tatt vår tilflukt til ham.
Fredag gikk ferden fra Skansen østover til et husmøte i Rikardsbråten, Eidsvoll.
Vi var så heldige å bli bedt på middag, der hovedingrediensen var kortreist lammekjøtt, som både var alt opp og slaktet av sønnene i huset. Sjelden kost!
Til møtet på kvelden var vi samlet 14 stykker i den fine og romslige stua.
Møtet ble åpnet med oppmuntrende ord fra vertinnen, hun leste fra Joh.åp.1 om Jesus som er begynnelsen og enden, og når Jesus er enden så ender jo alt så inderlig godt. Hun leste og fra åpenbaringen 21 om at Jesus kommer snart og skal skape en ny himmel og en ny jord.
Etter allsang akkompagnert av flott pianospill, duettsang og tale, sørget igjen vertskapet for servering av god mat til alle fremmøtte.
Og i de sene kveldstimer var to litt trøtte omreisende tilbake på Skansen for siste overnatting for denne gang.
Tidlig neste morgen hoppa vi rett ut av ei ferdig pakka campingvogn, hekta den på bilen og satte avgårde mot Valdres, hvor vi skulle være de neste to døgn.
Utenom møter og besøk ble det tid til mange fine turer i området rundt Skansen. Det var flott turterreng rundt vannet Skumsjøen og DNT-hytta Osbakken.
T&S