Jeg hadde hatt et møte på Tonstad, fått kvelds og en pose med lekre rester fra Tonstad bakeri, og skulle videre til Sira. Etter ei mils kjøring, er det ikke kraft i motoren lenger. Til slutt stanser jeg helt, og blir stående. Bilen kinner, det er strøm. Har jeg fylt feil drivstoff? Jeg sjekker kvitteringer, jo det står diesel. Det kan være drivstoff-filteret, det skulle vært byttet. Men uansett, dette fikser jeg ikke her ute. Klokka er 9 på kvelden, og mørket siger på. Jeg kan ikke stå her, midt på en smal fylkesveg. Fram med varseltrekant og på med nødblinken. Mange stopper opp og spør om jeg trenger hjelp. Overraskende mange, faktisk.
Så ringer jeg veihjelpen. Jo, de kan komme en gang i natt. Og hva med møtet i morgen? Jeg ringer vår kontakt, Eivind Kittang. «Jeg kommer og henter deg», lyder det resolutt fra andre enden. «Og da trenger du vel en seng også». Jeg trengte ikke å spør om noe. Vi fikk en god prat på vegen, og møte ble det på søndag formiddag. Kona hentet meg på Sira, og bilen står trygt på verkstedet. Alt ordnet seg så fint.