Da har oppstarten på høsten kommet til Centro Sarepta (CS). I den forbindelse har vi fått 3 nye og flotte volontører fra Norge hit ned. Vi som jobber her, har allerede rukket å bli veldig glade i dem. For at dere som leser dette og som er med å be for CS også skal blitt litt bedre kjent med volontørene, har jeg stilt dem noen spørsmål.
1) Navn og alder osv. 2) Hvordan endte du opp som volontør her på CS? 3) Hvordan har den første uken på CS vært? 4) Hvordan tror du dette året kommer til å bli her på CS? 5) Har du et bibelvers du ofte kommer tilbake til, eller et vers som du er spesielt glad i?
Først ut Anne Yi:
Anne Yi Bergene Holm, 23 år (snart 24). Jeg kommer fra Larvik, men har bodd i Trondheim de 4 siste årene. Der studerte jeg sosialt arbeid i 3 år og ble sosionom. Det siste året tok jeg et årsstudium i teologi og sjelesorg på Fjellhaug.
Jeg har hørt mye om CS, og gjennom mange år har jeg lekt med tanken om at det hadde vært gøy å ta et år som volontør der. Men, jeg er egentlig ganske hjemmekjær og trygghetssøkende, så det å skulle flytte til et helt nytt land for et helt år, har egentlig vært uaktuelt. Etter endt studietid kjente jeg at jeg var ikke helt klar for å begynne som sosionom. Tanken på CS dukket opp igjen, og etter det begynte snøballen å rulle. Ting la seg veldig til rette og det oppleves som at Gud har åpnet dørene helt ned til CS.
Den første uken på CS har vært veldig innholdsrik. Det har vært mange nye inntrykk. Vi har blitt så utrolig godt tatt imot! Det er så mange fine folk her! Språket er en spennende utfordring, så det blir en del prøving og feiling, og ikke minst mye latter. Det har vært en spansk leir her denne uken, noe jeg var litt spent på i forkant Men, det ble en veldig fin opplevelse. Til tross for språkbarrierene fikk jeg nye venner og det er stort å oppleve at vi er vevet sammen som brødre og søstre med kjærlighetsbånd i Jesus.
Jeg tror det kommer til å bli et innholdsrikt år med mange inntrykk. Tipper det vil by på både oppturer, nedturer, gleder og sorger – slik livet ofte er. Jeg håper og tror at året kan gi rom for en pause fra hamsterhjulet hjemme i Norge. Jeg ser frem mot å lære mer om Gud og Guds ord, meg selv og bli kjent med nye folk og dere liv.
Jeg er veldig glad i Jes. 26, 3-4: «Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit. Sett deres lit til Herren til alle tider! For i Herren Herren har vi en evig klippe.» Jesus er min fred og min klippe. Han skal jeg få bygge mitt liv og mitt frelsesgrunnlag på – ikke meg selv. Når livet virker overveldende og utrygt er Herren min klippe. I Jesus kan jeg ha fred. Det er trøstefullt både for dette livet og for evigheten.
Så er det Helena:
Jeg heter Helena Bakkehaug Karlsen, og er 19 år. Jeg kommer fra et lite sted som heter Storslett i Nord-Troms, hvor jeg har vokst opp i en kristen familie. Nå er jeg nettopp ferdig med 3 år på KVS-Lyngdal, og er klar for et nytt og spennende eventyr her på CS.
Da jeg var ungdomsleder på Misjon Sareptas leir på Holmen i sommer, hadde jeg ingen planer for hva jeg skulle bruke dette året til. Dette var svært frustrerende for meg. Men, i samtaler med Ole Andreas Meling og Jan Tore Olsen, luftet de ideen om å være volontør på CS, da det manglet akkurat 1 for dette året. Lang historie kort: Jan Tore ringte til Jørn for meg, og jeg fikk vite at jeg var mer enn velkommen til CS. To uker senere fikk jeg offisielt stillingen, og to uker etter det igjen landet flyet mitt på rullebanen i Alicante og jeg plantet benene mine på spansk fastland for første gang.
Den første uken her på CS har helt ærlig vært mye å ta inn over seg. Med varme opp opptil 39 grader, nye rutiner og en pangstart med spansktalende leir, har det vært mye nytt! Samtidig har det vært fantastisk! Wenche og Jørn har tatt oss med på kjempefine utflukter i nærområdet, og vi har tatt oss god tid til å bli kjent med hverandre. Det å komme så nært inn på den spanske kulturen gjennom leir her har også vært kjempespennende.
Dette året her på CS tror jeg kan bli et år hvor jeg får ladet batteriene og bli bedre kjent med hva Jesus har gjort for meg. Bibeltimene her på CS var en av hovedgrunnene til at jeg valgte å komme hit. Lenge har deler av Bibelen vært uforståelige for meg, spesielt det gamle testamentet. Dermed håper jeg at oppholdet her kan gi meg verktøyene til å forstå hvordan vår frelse kommer til uttrykk også i disse tekstene. Ellers håper jeg at dette kan bli et år hvor jeg kan være til stede og være takknemlig for alle velsignelsene Gud har gitt meg.
Et bibelvers jeg stadig kommer tilbake til er Matt. 6, 33: «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg.» Jeg synes dette verset er så fint, spesielt i konteksten som Jesus taler i. I de tidligere versene sier Jesus at vi ikke skal bekymre oss, noe som kan være frustrerende å høre – det er ofte lettere sagt enn gjort. Men, når Jesus sier det til oss, har det en helt annen tyngde enn om et vanlig menneske skulle ha sagt det. Når Jesus forteller oss dette, er det fordi Gud har kontroll. Han er en hyrde som vokter oss som sine får, og vil oss kun det gode. Han vet allerede hva vi trenger, og ønsker å gi oss det. Derfor kan vi med fortrolighet søke Ham først, og legge alle våre bekymringer i Hans hender. Og så vil Hans fred og jordlige velsignelser komme i tillegg.
Så er det Andrea:
Jeg heter Andrea Fjell og er 25 år. Kommer fra Namsos, og er utdannet sykepleier. Har jobbet i hjemmesykepleien i ca. 2 år. Jeg har også tatt et årsstudium i sjelesorg og teologi.
Jeg har ikke gått på bibelskole og har til tider savnet det. Da jeg var ferdig med årsstudiumet var jeg litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg følte meg ikke helt klar for å begynne å jobbe som sykepleier igjen. Jeg foreslo for min venninne, Anne Yi, om vi skulle vurdere å ta et år på CS som volontører – egentlig litt på tull. Men, tanken slapp ikke taket, og etter endel overveininger ble det til at både jeg og Anne Yi søkte på stilling som volontører her. Og, da la ting seg veldig til rette.
Den første uken har vært veldig overveldende, men og fin. Alt er jo nytt, både folk, klima, kultur og språk. Det var litt å bearbeide for en trønder som er vant til 10 grader og trøndersk! Det ble en pangstart med den spanske familieleiren, men det ble opplevelse jeg vil ta med meg for resten av livet! Til tross for manglende språkferdigheter fra min side og dermed lite muntlig kommunikasjon, opplevde man å komme nær hverandre, kanskje på en måte man ikke ville gjort om man kunne snakket ordentlig. Jeg ble møtt av så stor varme og omsorg. Inntrykket er at folk her ikke er så tilgjort, og da kan man få meningsfulle og gode relasjoner på rekordtid.
Jeg tror dette året blir et år hvor jeg får vokse masse, både personlig og i troslivet. Det å være så langt hjemmefra setter ting i perspektiv, og det er egentlig godt å kjenne på at man savner noe og noen. Det er så lett i hverdagen at man glemmer hvor godt man har det og hvor velsignet man er med det man har rundt seg. Så vil det nok være dager som er tunge, men man lærer masse av de òg. Og, når alt er ukjent blir man minnet på hvor hjelpeløs man er uten Jesus. Har man Jesus i hjertet, vil det alltid være noe kjent og stabilt, uansett hvor man er i verden og i livet. Så jeg tror det vil bli et spennende år fullt av muligheter til å blil bedre kjent med Jesus, meg selv og andre.
Det er et vers jeg ofte må holde fram for meg, og det er verset i 1.Tim. 2, 4: «Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse:» Det er en sannhet jeg trenger å huske på. Både i møte med andre og meg selv.
Nå har volontørene fått sagt litt om seg selv, og jeg håper mange er med i forbønn for dem og for alle på CS – både ansatte og gjestene som kommer denne høsten.
Varm hilsen fra Wenche og Jørn på CS