6 minutter lesetid
Paulus ble arrestert i Fillipi. En av anklagene mot ham var slik: De er jøder! Jødene ble diskriminert og løyet om, de måtte betale ekstra skatt og ble sett ned på. Også den gang levde jødehatet. Og som kjærlighet gjør blind, gjør også hat blind. Kjærlighet ser ikke feilene hos den en elsker. Hatet ser ikke noe godt hos den en hater. All blindhet er vel for så vidt ille, men blindhet som følge av hat er likevel langt mer uhyggelig. Jødehatet har også noe demonisk over seg. Det synes å være uutslukkelig. Men enhver må vokte seg for å bli en del av det!
Jødene ble lenge anklaget for sin religion og gudsdyrkelse. Etter opplysningstida ble verden mer sekulær, og det var ikke like gangbart å bruke religions-argumentet. Men da kom evolusjonsteorien med sine raseteorier. Jødene ble snart stemplet som en ond og farlig rase. Det fikk forferdelige konsekvenser under andre verdenskrig. Selv om evolusjonsteorien fortsatt dominerer, er ikke rase-argumentet like tungt lenger. Verden har sett rasismens mørke baksider alt for godt. Nå er det sionismen som er problemet. Det at Israel ønsker et land de kan være trygge i og styre seg selv og trygge seg selv gjennom militær makt, blir mistenkeliggjort og demonisert.
Bjørn Westlie har skrevet boken «Det norske jødehatet». Her går han gjennom avisenes rolle før og under den andre verdenskrig. Det er mismodig lesning. Flere aviser forsvarte den tyske antisemittisme i 1930-årene.
Den såkalte krystallnatten ble det iverksatt voldsomme skadeverk på jødiske eiendommer og mange jøder ble hundset og drept over hele Tyskland. Nationens sjefredaktør hevdet at grunnen til angrepet var jødenes manglende vilje til å la seg assimilere i det tyske samfunnet. Det var egentlig deres egen feil!
«Den dypeste årsak til jødenes vanskelige stilling i enkelte samfunn, ennu etter hundrer av år, er et problem, ligger for en stor del hos jødene selv, i deres religion og lov som gjør at de aldri kan smelte sammen med andre folk»
Aftenspostens sjefsredaktør Johs. Nesse viste også forståelse med Hitlers politikk mot jødene: «Det er et tiltalende trekk å sympatisere med den forfulgte, men det er neppe grunn til å overdrive sympatien», skrev han.
Da krigen kom til Norge, begynte også propagandakrigen. Det var viktig for Quisling å få kontroll på media. Og det viste seg ikke å være så vanskelig. Mange var allerede så gjennomsyret av fiendtlige holdninger til jødene, at de ikke gjennomskuet løgnene.
Hovedbudskapet var at krigen som Hitler kjempet var en selvforsvarskamp. Sovjet ble styrt av jødiske bolsjeviker. De allierte, med England og USA i spissen, likeså. De ble styrt av jødisk konspirasjoner. Den jødiske ånd hadde også korrumpert hele det norske samfunn, hevdet Nasjonal Samling, nazistenes parti i Norge.
Ved å «fremstille Hitler-Tyskalands krigshandlinger som en eksistenskamp mot en ondskapsfull jødisk verdenssamensvergelse, kunne Quisling og Nasjonal Samling mane til aktiv innsats for Hitler-Tyskland.», skriver Bjørn Westlie.
I løpet av krigen trykket de fleste avisene daglig nazistenes propaganda. 109 av 144 aviser ble regnet som svært lojale, ifølge nasjonalsosialistenes egne undersøkelser.
«Det er gledelig å se hvor velvillig avisene over hele landet mottar våre artikler. De fleste har noe fra oss hver dag», skrev NAT (Norsk Aritkkeltjeneste). NAT var Nasjonal Samlings propagandabyrå. Vi kunne f.eks. lese i Bergens Tidende:
«Atter og atter har de forskjellige folk reist seg for å fri seg fra dette farlige fremmedlegemet. De utallige jødepogromer ned gjennom tidene er et utslag av folkenes selvoppholdesesdrift. Uklart, rent instinktivt har de følt hvor ondets rot var å søke. Det nye nasjonalsosialistiske Europa er nå i ferd med for alltid å fri seg fra den jødiske rovedderkopp».
Etter 2. verdenskrig fikk jødene betydelig sympati. Aldri hadde et folk blitt utsatt for slike overgrep. Seks millioner jøder drept med kaldt blod! Helt uskyldige mennesker som prøvde å innrette seg i samfunnet og stelle for sin familie, ble samlet som dyr til slakteren.
Men det er neppe grunn til å overdrive sympatien, sa Aftenpostens redaktør om den tyske anti-semittismen. Det gjaldt også etter andre verdenskrig. I 1967 vant Israel mirakuløst en krig mot sine arabiske fiender. Et lidende og svakt Israel kan vi ha sympati med, men ikke et sterkt Israel. Det oppleves truende. For jøder er jo onde og farlige! Slik tenker anti-semittismen.
Anklager om okkupasjon og apartheid brukes flittig, og helt feilaktig. Land som dette virkelig skjer i, får liten oppmerksomhet. Palestinerne selv nekter jøder adgang til sine områder.
I disse dager har jøde-hatet vokst seg til høyder som ligner forholdene før andre verdenskrig. Sympatien for jødenes lidelser er minimale. De har langt på veg seg selv å takke. De har onde hensikter og verden må samle seg til forsvar mot disse farlige jøder!
Sympatien for jødene etter en av historiens verste terroraksjoner 7. oktober 2023, varte kanskje noen timer. Neste dag var det store demonstrasjoner i mange av verdens byer til forsvar for Hamas! På NRK fikk palestina-komitèens leder, Line Katheeb, fritt lov til å hevde, uten motforestillinger, at 7. oktober angrepet var en frigjøringskamp. Kongen fikk ikke lov til å kondolere Israel. Israel hadde knapt begynt sin krigføring mot Hamas før de ble anklaget for uforholdsmessig voldsbruk.
En Sørafrikansk representant stevnet Israel for den internasjonale domstolen, og anklaget dem for folkemord. De er pr. idag ikke dømt for det, kun anklaget. Folkemord vil si at de har som intensjon å drepe et helt folk. At Hamas har denne intensjon, er de selv tydelig på. Det står i deres charter, og de demonstrerte sin vilje til å gjøre det 7. oktober. Men heldigvis har de ikke makt til å gjennomføre det. Israel har makten, men ikke viljen. Deres hær har beviselig høye etiske idealer for sin krigføring. Likevel lever løgnen. Gang på gang gjentas det. Israel bedriver folkemord. Det er kun en grunn til at folk snur øynene bort fra åpenbar sannhet, det er at jødehat gjør blind.
Hamas sin grusomme ondskap blir tiet om. Det er mange bildebevis på at de bruker sivile som skjold, stjeler maten som Israel leverer, og hindrer nødhjelpen i å komme fram. De har som strategi at folket skal lide, for de vet at Israel alltid får skylden. Dette hører vi lite om. I stedet bygges det opp rundt narrativet om at Israel er ondskapsfulle, og bruker utsulting som strategi i krigen.
Samtidig sprer den antisemittiske volden seg i verden. Norge er ikke unntatt. Bare en ambassade trenger konstant politiovervåking i Norge, den israelske. Et folkeslag kjenner seg truet på livet i Norge, det jødiske. Bare et flagg er risikabelt å løfte på de norske gater, det israelske.
Og avisene er målbærere for anti-semittismen nå som før. De var ikke våkne før andre verdenskrig, og er ikke våkne nå. Og mange lar seg påvirke. Mange er så preget av dette, at de betviler alt som kommer fra Israelsk media, men sluker Hamas sine tall og narrativer uten betenkning. I lys av hva som skjedde før andre verdenskrig må vi si: Vi lever i en farlig tid!
Ole Andreas Meling