Første gang Sarepta kom til bedehuset i Forradal var det lenge siden sist møte der. Den bitte lille foreningen hadde hatt sitt månedlige møte i hjemmene. Det kostet så mye å varme opp et bedehus på vinteren…..for 4-5 personer.
Men da vi kom til Forradal merket vi at den lille flokk var hungrige….ja, de ønsket virkelig mere møtevirksomhet på bedehuset.
Nå har Sarepta hatt veldig mange møter i Forradal og også andre organisasjoner og enkeltpersoner er innom med møter.
Våren 2024 ble jeg overrasket da jeg kom på møte til denne bygda. Plutselig var det en nyomvendt der. Ja, han var yngre enn de fleste….vel 40 år, men det så ut til at han gled godt inn i flokken. Vi bestemte straks at jeg skulle komme tilbake med 3 møter rett over sommeren.
Kai Idar er fortsatt på bedehuset. Han tar ansvar for bedehuset og arbeidet der. Han har ordnet med lån av «nye» stoler fra bedehuset i Øverbygda. Det huset har hatt vannskader og er nå ikke i bruk. Og gjærbaksten, som Kai Idar hadde laget til kveldens møte, smakte fortreffelig.
På møtet Søndag kveld kom det en enda yngre person en Kai Idar.……og vi gledet oss alle sammen. Vi satt rundt bordet og småpratet….da sa jeg til Kai Idar: «Nå ble du plutselig halvgammel….det er ikke lengere du som er den unge på møte».
Den unge som kom på møtet denne kvelden kunne fortelle at hun hadde lagt merke til Sareptabilen hver gang vi var der.
Denne våren har flere kommet på møtene på grunn av den «møteplakaten» og «det vitnesbyrdet» disse bilene er.
Kai Idar sitt vitnesbyrd er gripende og det sier noe om bønn og bønner. De blir aldri borte……! De er i gullskåler…….
«Det er svar underveis……»
Kai Idar sitt vitnesbyrd:
Gutten og Dragen
«Det var en gang en glad og kontaktsøkende gutt som levde et godt og rolig liv med sin lille familie. Gutten hadde vokst opp i en god kristen familie. Gudstroende kone og foreldre på begge sider.
Men gutten hadde mistet sin tro på veien.
Han hadde aldri tenkt på selvskading av noe slag, men plutselig en dag for rundt 10 år siden kom angrepene. Kun når Gutten var på tur heim fra jobb alene i sin bil. Så kom stemmen, kanskje du bare skulle gå å dø! Tårene rant og Gutten tenkte, hva i all verden var dette.
Glemte fort tanken som hadde kommet den dagen på tur heim fra jobb. Så gikk det noen dager, så kom det igjen. Hei du, kanskje du bare må gå å dø, så slipper folk rundt deg å plages mere, tårene rant igjen. Gutten tenkte i samme stund, hva har jeg gjort for galt, prøvde å komme på hva det kunne være for noe. Men kom ikke på noe som kunne forsvare dette.
Men en dag på tur heim fra jobb, etter flere år med angrep SKREK han ut noe som er som hentet fra Matteus 7:7-8
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 8 For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.
KJÆRE JESUS FAR I HIMMELEN, HJELP MEG, JEG GIR MEG OVER TIL DEG NÅ, TA RATTET Å STYR MITT LIV. I samme stund var det som et slør ble løftet vekk fra øynene, og ALDRI mer har tankene kommet tilbake.
Det er blitt bedt for denne gutten i mange tiår, her har det vært en voldsom åndskamp. Dragen visste vel at denne gutten er veldig frimodig, så han må jeg fange. Å denne gutten, det er meg.
TAKK JESUS KONGENES KONGE, JEG ELSKER DEG.»
HB 16/6