Denne uken gikk turen videre til Østfold – et nytt stopp på en reise som ofte byr på det
uventede. Før reisen tok jeg en liten avstikker innom Larvik for å besøke svigerfamilien, før
jeg hoppet på toget til Oslo S og videre mot Råde stasjon. Der ble jeg møtt av Reidar, som
ventet i en rød bil med et stort smil.
Vi rakk en kort tur hjemom ham og kona før kveldens møte. Der ble det både mat og varme,
og igjen ble jeg minnet på dugnadsånden som så ofte preger Guds folk. Hun som egentlig
skulle bake, var sengeliggende med feber, og hun som skulle koke kaffe, hadde brukket
armen. Likevel stilte Reidars kone opp – med influensa og 39 i feber – for å koke kaffe.
Reidar bidro med donuts fra bensinstasjonen, og slik ble det kaffe til alle. For kirkekaffe – det
kunne vi ikke være foruten!
Kveldens tekst var jeg noe usikker på, men da åpningsordet ble lest opp – fra Salme 73 –
falt alt på plass. Det er en tekst jeg har vendt tilbake til mange ganger det siste året. Dermed
ble kveldens tekst fra samme sted som åpningen.
Forsamlingen denne kvelden var varm og lyttende, og det var tydelig at Guds Ånd var til
stede. Etter møtet ble jeg kjørt videre av Reidar til ekteparet Andresen, hvor jeg skulle
overnatte. Lars Edvard tok meg godt imot, mens kona Joran var bortreist på musikkøvelse.
Dermed ble det fotballkveld – Norge mot Latvia – vi kunne heldigvis legge oss lettet når
Norge vant med nød og neppe.
Neste dag gikk mesteparten av formiddagen til forberedelser. Jeg fikk også hilse på Joran,
og det tok ikke lang tid før vi var inne i samtale om tro, Israel, pride og Guds godhet. Det var
et hjem fylt av musikk og glede, til tross for at vannet i huset ikke fungerte. Positiviteten og
det åndelige fellesskapet fylte hele huset.
På kvelden dro vi til Melleby grendehus. Møtet ble ledet av Ole Kristen – et kjent ansikt of
meg. Han åpnet med 1 pet 5,7
Kveldens tekst var fra Jesaja 55: «Kom til vannene, alle som tørster […] kom og kjøp uten
penger.» Vi dykket ned i budskapet om Jesus som vår stedfortreder og yppersteprest – han
som har åpnet veien til livets kilde, helt uten depositum eller betaling.
Vi avsluttet i Hebreerbrevet:
«Vi har frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod.» (Hebr 10,19)
«For en slik prest var det vi måtte ha – hellig, ulastelig, ren, skilt fra syndere og opphøyet i
himmlene.» (Hebr 7,26)
Det er dette som gir oss håp: Når Guds blikk faller på oss, ser Han ikke vår ufullkommenhet,
men Jesu fullkomne liv. Vi står rene, fordi vi er skjult i Kristus. Amen!
Nå er det siste dag her i Østfold før ferden går videre til Hurdal. Før avreise står et besøk til
Hans Nielsen Hauges barndomshjem på planen – stedet der hans kall og vekkelsesliv
startet. Det ser jeg virkelig frem til.
Jeg vil gjerne be om forbønn for kveldens møte og for kommende møter som venter i
Hurdal. Og en spesiell takk til Lars Edvard og Joran for varme måltider, gode samtaler og et
hjem preget av både tro, musikk og bønn. Det er et privilegium å få dele liv og tro med slike
mennesker.
Takk for at du følger reisen!
Med hilsen,
Ole Gunnar Hegle