Vi har kjørt forbi Lærdal en del ganger, men aldri stoppet for å ha møte der. Bedehuset ble nedlagt for mange, mange år siden fant vi ut ved et googlesøk.
I forbindelse med at vi besøker Ryfoss, øverst i Valdres, går av og til veien naturlig forbi Lærdal. Nå ville vi undersøke nærmere om det var mulig å samle folk der …….inn under Ordets hørelse.
På kirkekontoret kunne de opplyse om at det nok ikke er vanlig med slike typer møter, men at Kyrkjestova kunne egne seg. Den koster 1000 kroner for en kveld og i verste fall kommer ingen til møte ble det sagt. Ja, ja…..vi bestilte. Kirkekontoret ville henge opp plakater og i tillegg ble jeg medlem av «Det skjer i Lærdal»….på FB….og la ut plakaten der.
Halvannen uke før møtet fikk jeg jeg en sms med spørsmål om det var jeg som skulle komme og ha møte? – Og hvem som skulle ha ansvaret for den enkle kaffeserveringen som var annonsert? Jeg svarte at jeg bare bruker å kjøpe noe enkelt på Rema….og koker kaffe på stedet. Da fikk jeg melding tilbake: «Jeg kan bake kake og koke kaffe». Hun kunne også fortelle om en liten gruppe som gledet seg til møte.
Dette var en oppmuntrende hilsen å få!!
Da jeg kommer frem til Lærdal viser det seg at «kontakten» som jeg hadde fått i Lærdal var ei helt ung jente. Et par timer før møtet skulle starte….. stod hun og bakte kake på kjøkkenet i Kyrkjestova…..nydelig eplekake! Vi måtte bort i kirka og hente salmebøker og et notestativ. «Jeg tar med 7 salmebøker….det holder nok» sa jeg.
Vi ble 7 personer på det første møtet til Sarepta i Lærdal. Det ble en del info, men det viktigste var at det nok en gang ble skapt er møteplass mellom Guds Ord og mennesker.
Ved kaffebordet til slutt, ble det samtalt litt om hvordan de skulle få i gang bibelgruppe til høsten. Alle de fremmøtte var innflyttere til Lærdal, men flere hadde bodd der i mange år. Jeg fikk også høre at svært få møter opp til «vanlig» gudstjeneste i kirka…..altså når det ikke er noe ekstra.
Det var ei åpen dør for Ordet i Lærdal nå og flokken sa at vi måtte komme igjen å ha møte. Da jeg skulle til å låse meg inn i bilen for å kjøre videre til Ryfoss…….. står to av møtedeltakerne der……..og igjen blir det sagt…… «dere må komme igjen!». Jeg opplevde det ikke som en høflighetsfrase…….men en bønn…..
Generelt rundt om i landet så er det åpne dører for Ordet. Folk vil høre mer. De opplever noe på møtene som det er lenge siden de har opplevd. Direkte forkynnelse av Guds Ord. Så skal de også sies at når vi kommer tilbake til steder igjen og igjen…..så kan det være noen som etter hvert ikke kommer til møtene lenger.
Årsakene kan være flere, men noen blir litt forskrekket når de innser at vi forkynner bibelens tidløse budskap rett inn i vår tid.
Men!- noen er det som får smaken og kommer igjen….og igjen.
«La meg få høre om Jesus
Skriv i mitt hjerte hvert ord»
«La meg få høre det atter
At Han for min skyld har lidt»
«La meg få høre om korset
Hvor han led skjenselsfull død»
«Førte fra døden til livet
også en synder som meg»
Noen får smaken og blir frelst og berget for evig…..
La meg nå en til med evangeliet!………..
– og takk for at du sender oss ut med LIVET!
HB 10/5